Nanna skal kanna sosialar broytingar í Føroyum við útgangsstøði í móðurskapi

Hálvføroyska Nanna Thorsteinsson Schneidermann hevur fingið játtað umleið seks milliónir krónur til eina verkætlan um sosialar broytingar í Føroyum - við útgangsstøði í móðurskapi

Nanna Thorsteinsson Schneidermann er hálvføroysk, og sigur, at hennara barndómur var nógv myndaður av føroyskari siðvenju (Mynd: dff.dk)
Sigurjón Einarsson
1. desember 2022 kl. 11:05

Nanna Thorsteinsson Schneidermann, hvørs mamma var føroysk, hevur fingið játtað umleið seks milliónir krónur til eina verkætlan um sosialar broytingar í Føroyum við útgangsstøði í móðurskapi. Verkætlanin kallast “Gendered Island Futures - generationelle perspektiver på moderskab og forandring på Færøerne”.

Nanna er ein av 41 evnaríkum granskingarleiðarum, sum hevur fingið játtað stuðul frá Sapere Aude-granskingarleiðaraskránni hjá Danmarks Frie Forskningsfond.

Tilsamans vórðu játtaðar 247 milliónir krónur til 41 verkætlanirnar.

Á heimasíðuni hjá DFF sigur Nanna soleiðis um verkætlanina:

“Hvorfor skal vi studere social forandring på Færøerne med udgangspunkt i moderskab? Det skal vi, fordi ideen om hvad der driver historien fremad på Færøerne, som i andre små øsamfund, næsten altid fokuserer på mænds perspektiver, uden at reflektere over ølivets kønnede dimensioner. Mændene forhandler med kolonimagten og skaber hjemmestyre, sejler ud, fisker, udveksler og tager idéer med hjem. ”Men kvinderne som sad hjemme og ventede på deres mænd og deres sønner, havde kun ængstelse ud af det,” skrev den berømte færøske forfatter Jørgen-Frantz Jacobsen midt i det forrige århundrede. Hvad sker der med vores idé om, hvad der driver forandring og kontinuitet i øsamfund, hvis vi ser på det fra ”dem-som-sad-derhjemmes” perspektiv? Kvinders position som mødre er i opbrud i det færøske samfund i spørgsmål om migration, arbejdsmarked, abort, fertilitet og seksualitet. Derfor er der her en særlig chance for at undersøge dynamikker i forholdet mellem køn, slægtskab og ølivet over tid.”

Ætlanin við Sapere Aude-skránni er at geva framúrskarandi yngri granskarum møguleikan at fóta sær sum granskarar og gera mun í samfelagnum.  

Til at granska sosialar broytingina, við útgangsstøði í móðurskapi, hevur Nanna Thorsteinsson Schneidermann sett saman eitt toymi av serfrøðingum innan ymisk øki. Í toyminum er millum annað Turið Hermannsdóttir, antropologur, sum í løtuni er í gongd við eina Ph.d.-verkætlan um kvinnur og fosturtøkur í Føroyum.

Arbeiðsøkið, sum Turið Hermansdóttir skal granska, eitur "øðrvísi móðurskap".

Kelda: Granskingarráðið