- Eg gloymi ongantíð, tá ið dagurin kom, og hýruvognurin kom eftir mær. Tá ið eg kom inn í bilin, græt eg. Fosturforeldrini mundu halda, at eg græt, tí eg skuldi fara frá teimum, men eg græt av gleði. Eg hati ikki danir, men eg hati danirnar, sum veruliga gjørdu sær dælt av politikkinum og vunnu meira enn vit, sigur Søren Lynge við Anne Kirstine Hermann
Søren Lynge, Nuuk: Eitt einki
Onkuntíð bað fosturmamman meg skriva til foreldrini, og av tí, at hon rindaði fyri frímerkið, vildi hon helst hava, at eg skrivaði á donskum. Men eg mátti skriva umaftur nógvar ferðir, tí hon helt, at tað, sum eg hevði skrivað, var skeivt. Ikki fyrr enn hon var nøgd, skrivaði eg undir, og so var tað brævi frá mær til teirra
Anne Kirstine Hermann – Pauli Nielsen týddi
10. mars 2022 kl. 15:47
Hetta er ein haldaragrein. Vinaliga rita inn fyri at lesa hana.
